Dag 56-66 - Kenyatur

Flyturen ned gikk knirkefritt. Jeg sov og spilte vekk alle 10 timene fra oslo-amsterdam helt frem til nairobi. Når vi kom frem gikk vi rett og la oss etter en times tid i en buss. Vi ble fraktet til et slags katolsk herberg ved navn Amani senteret, inne på et avlukket område. Der la vi oss ned i enkle rom utstyrt med en do, en dusj med bare iskald vann og to senger samt en lyspære som fungerte for det meste.

Neste dag ble det et ordentlig sjokkstart da vi gikk rett inn i slummen tidlig neste morgen. Oppe på åsen kunne vi se ned på de 1.5 millionene som bodde i sitt eget avfall under blikkskurtak og plastikkforheng. Før vi hadde rukket og gå inn ble vi møtt av en horde unger i simple klær som ville bli tatt bilde av. Disse og andre barn fulgte mer eller mindre med oss hele veien gjennom den 1 timers lange vandringen gjennom Mathare slummen. Vi gikk på en bakke dekket av svarte små plastikkposer og diverse annet avfall og boss og av og til kunne vi skimte den rødbrune jordbakken som lå i grunn. Slummen blir kalt et "flying toilet" og disse små svarte plastikkposene bekreftet dette. Følelsen av å gå der inne var veldig ubehagelig, ikke bare på grunn av "the flying toilet", men fordi katter, hunder, geiter, høner samt mennesker bodde og levde sitt vanlige liv under disse omgivelsene. Menneskene der, foruten ungene var ikke så kontaktsøkende og voksne ville helst ikke bli tatt bilder av, med noen unntak. Ungene kom løpende mot oss og tok oss i hånden eller fulgte etter oss hele veien gjennom. De vi tok bilde av ble overlykkelig når vi viste dem bildene av seg selv og synes det var utrolig stas å se seg selv på en liten skjerm på et kamera. I områder der guidene våre følte at vi var uønsket ble vi bedt om å gå mer samlet og gå litt fortere forbi. Det var uhyggelig, men heldigvis for oss gikk alt uten problemer. Samfunnet der inne var for oss kaotisk og ulevelig, men for dem fulstendig beboelig. De hadde alle slags butikker, små marked og stadig noen som kom kjørende med sine varer på en vogn i full fart. Vel ute og tilbake ved Amani senteret var det klart for et lite show med lokale fra en sang og dansgruppe. De hadde sang og dans numre samt akrobatiske stunt der vi kunne bli dratt inn når som helst. Vi fikk ristet og beveget oss litt så godt vi kunne i forhold til de også lærte vi sangen "Jambo" som viste seg å være en sang alle, og da mener vi alle, kunne.

Tar resten av innleggene senere når jeg får tid. ;)