dag 18

I dag våknet jeg tidlig slik at jeg skulle være i skolebussen presis kl. 08 og klar for tur til Oslo og Utviklingshuset samt Nobel fredssenter. Vel framme i Oslo var vi litt tidlig ute, men det ble ikke tid til å gjøre noe før vi måtte inn i utviklingshuset som var første stopp i GS turen i dag. Der inne skulle vi spille et interaktivt spill som tok utgangspunkt i en konflikt mellom to fiktive land i Afrika. Vi ble delt inn i to forskjellige land og en gruppe som skulle være representanter fra Norge og sammen skulle vi løse konflikten mellom disse to landene og få igang en positiv vekst. Så var det endelig matpause før siste stopp i programmet. Jeg og Emma satt oss ned på en benk i Aker Brygge og spiste matpakke og is. Siste stopp på programmet var Nobel fredsprissenter. Der fikk vi en omvisning der vi lærte mye om både nye og gamle fredsprisvinnere. Etterpå var vi fri til å gjøre hva vi ville så vi begynte å gå mot karl johan. Jeg fikk akkurat kjøpt med meg noen bøker før Emma ble dårlig og måtte hjem. Etter noe om og men ble vi kjørt hjem til skolen av mammaen til en i klassen. Når vi kom hjem fikk jeg spist, eller rettere sagt slukt i meg maten som min kjære Caroline hadde satt vekk for meg. Vi tok en tur på kafe der jeg spiste en supergod kake. Der fant vi ut at vi skulle ta en kjøre/rånetur i Hønefoss i Anne Matheas bil med Tuva, Ida, Linn Therese og meg, men det endte opp med å bli en spontantur til Gjøvik isteden. Det var en kjekk tur med superhøy musikk, morsomme og hyggelige mennesker hele veien til Gjøvik. Vi hadde tenkt oss en tur på Chaplin, men det var selvfølgelig 20 årsaldersgrense. Prøv å se for deg skuffelsen vår. Etter litt meningsløs vandring fant vi et menneske som vi spurte om utesteder til, men hun hadde ingen steder. Akkurat når vi skulle gå sa hun at det var en elvefakkelfestival nede i byen, så vi burde følge etter faklene og se hva som skjedde. Vi spekulerte i hva faklene ledet oss til, enten en sekt eller en diktopplesning, men når vi kom frem var det ingen der. Bare en svær bygning med mange lys i vinduene. Bygningen lå på andre side av en vollgrav med en bro over. Vi gikk over, men det var selvfølgelig låst så vi snudde og gikk tilbake over broen. Akkurat når vi hadde tenkt å gå opp veien igjen gikk Ida opp en siste bakke bak en busk. Vi andre snudde oss sånn halvveis for å gå i det Ida skrek og sa at det var noen i buskene. Alle fire sprintet opp bakken livredde og med lett (fort!!!) hjertebank. Nå var vi i hvertfall klar for å gå hjem etter den skremmende opplevelsen. Vi bestemte oss for å kjøre den lange veien tilbake, med enda mer musikk med den kule rånegjengen vår. Det var en helt super tur tiltross for at ingenting gikk etterplanen og vi ikke fikk drukket noe, men det var jo en spontantur, så sånn sett var det vellykket. Vi ble litt overrasket når vi kom hjem så seint, men uten noen form for hangover dagen etterpå. 

Meg og Emma på Aker Brygge!

Nobel Fredspris huset

Nobels fredssenter

Ida poserer med sin kakao og kake.

Min kake! 

Solfylte Karl Johan 

Meg, Ida og Linn Therese på nye fakkeleventyr.