India oppdatering

Jeg har nok engang forsømt min blogg, men nå er jeg tilbake med innlegg om India.

Kenya var en fantastisk opplevelse, men India var på alle måter en råere og større erfaring. I India er kontrastene, luktene, menneskene, flotte arkitekturen, kaoset og den hektiske atmosfæren overalt til en hver tid. Vi fikk også opplevd mer på de 17 dagene vi var nede i Storbritannias tidligere kronjuvel, fra hovedstaden New Delhi til Ranchi videre til badeparadiset Puri før siste stopp før hjemreisen: Calcutta. I New Delhi fikk vi en pangstart på reisen med besøk til en del fantastiske bygninger som Lotus Tempelet, en av de største moskéene etter en mildt skremmende, men vanvittig gøy sykkelrickshawtur gjennem Dehli, vi var på middag hos guiden Mr. Gaur der vi fikk bindi, smake på god mat og det beste ølet jeg har smakt nemlig Kingfisher. Vi reiste også selvsagt inn til Agra for å se Taj Mahal som var en mektig opplevelse som jeg aldri ville ha vært foruten. Vi fikk også sett Humayuns gravsted, som regnes som en av forgjengerne til Taj Mahal og Agra Fort som fortsatt brukes av det indiske millitæret. Videre fulgte en 20 timers tog tur til den virkelige landsbyen i India der vi skulle besøke hovedprosjektet vi støtter: Jagriti Vihara. De står for utviklingen av skoler og vannforsyninger til landsbyer samt holdningskampanjer for kvinners rettigheter og stilling i samfunnet. Dette fikk vi oppleve når vi besøkte skolen i nabolandsbyen til Jagriti Vihara samt noen småforretninger på veien.

Fra kalde netter (enkelte sov i ullundertøy, sovepose, tepper osv i både New Delhi og Ranchi) var det klart for en togtur til på vel 15 timer sør til ferieplassen Puri. Når vi ankom ble vi møtt av en strålende varme og sol over bassenget. Vi fikk slappet av i noen dager ved bassengkanten og på stranden før vi tok nok et tog mot siste stopp Calcutta. Den togturen på vel 8 timer var ikke lang, men veide opp med å være mindre komfortabel. De forrige togene var beregnet for en lenger tur, så de var utstyrt med bedre plass og gardiner slik at vi kunne ha litt privatliv fra mylderet, men dette toget var litt mer sparsomt. Vi ble nødt til å tvinne armer og bein rundt håndbagasjen og sove best mulig med dem oppi sengen. For meg var togturene en av de beste opplevelsene på hele reisen. Det var utrolig spennende å kjøre tog og se India passere forbi utenfor. Alle menneskene som var ombord og lettere anstrengende dobesøk. Doene var som kjent et hull i bakken som led rett ned til togskinnene og å holde balansen mens den kjørte visste seg å være litt småvanskelig. Selgere, tiggere, transvestitter og tryllekunstnere gjorde sitt for å holde deg våken til en hver tid, men utenom det var det overraskende stille verken mine medpassasjerer eller selve toget lagde mye lyd. Jeg sovnet som en stein og når jeg ikke sov spilte vi kort eller leste bøker (det ble lest ut en del bøker til sammen under denne turen, skal jeg si deg), slik at tiden fløy forbi. I Calcutta var vi innom kvinneprosjektet Ankur Kala og fikk se hvordan og med hva de jobbet med. Vi fikk kjøpt noen småting de lagde som gikk til støtte for de og deres sak. Videre besøkte vi Victoria Memorial med mer.

Shopping i New Delhi og Calcutta var fabelaktig og prutingen var både slitsom og gøy på samme tid. Utenfor markedet i Calcutta tok blant annet jeg, Linda og Martine hennatatovering av en liten jente på rundt 12 år som var utrolig flink. Maten gjennom hele turen var utmerket og jeg koste meg med sterk og smakfull mat med naan til. Smaken av naan brødet i en eventyrlig tikka masala eller en utsøkt karri saus er fortsatt friskt i minne og kommer til å være det i lang tid fremover.  Jeg er sikker på at jeg har glemt noe, men det for bare være eller jeg får komme tilbake til det siden. Jeg kan konkludere med at India uten tvil er det mest hektiske landet jeg har vært i. Det er så ekstremt folksomt og dermed er det også ekstremt kontrastfylt med fattig og rik boende nærmest side om side. Det er et land med utrolige smaker, mange vidunderlige dufter og enkelte ikke fullt så vidunderlige dufter, interessant historie og kultur og hjelpsomme mennesker. Den mest dekkende beskrivelsen er for min del: landet med det velfungerende kaoset.

Victoria memorial i Calcutta.

Folk som bader i en avstikker av Ganges. 

En liten jente gjennom hullene i veggen i Humayuns grav.

Lotustempelet i New Delhi.

Jama Mashid moskéen i Old Delhi. 

Kort oppsummering av resten av turen til Kenya

De resterende dagene i Kenya var vi blant annet på et elefant barnehjem, der foreldreløse elefanter blir tatt hånd om av dyrepassere. Det var koselig å se dem ha det bra til tross for tap av mor og far ute i naturen av forskjellige grunner. Vi stod i rundt en innhengning mens elefantene rullet seg i søle, spiste blader eller fikk melk av sine dyrepassere. Vi fikk dessuten tatt på den da de stod ganske nærme oss. Det føltes ut som å ta på en ørken. Huden deres var utrolig tørr og tjukk for ikke å glemme de stive svarte hårene overalt på hele kroppen. Videre var vi på et enormt parkområde ved navn Paradise Lost der vi fikk padlet i en liten innsjø, spist lunsj og gått i steinalderhuler innunder en foss. Helt fantastisk å ha noen timer der for å utforske naturen. Vi gikk også på en slangepark der de hadde en hel haug slanger, både giftige og forholdvis ufarlige samt krokodiller, alligatorer, fisker, skilpadder og øgler. Skikkelig stillig å oppleve dem på så nært hold. Nairobi sentrum ble utforsket også og til tross for den overhengende følelsen av en storby var markedet noen minutter å gå fra kjøpesenteret ett av de mest interessante stedene i hele byen. Der var det typiske boder på hver side med ivrige selgere med omtrent samme utvalg som naboen. Veldig kjekt å prute seg gjennom og se på alle de fine håndverkene. Vi fikk besøkt et barnhjem der ungdommer og barn bodde i noen måneder av sitt liv enten på grunn av komplikasjoner hjemme, sykdom, småkriminalitet eller at de rett og slett ble forlatt av sine foreldre. Vi hørte mange triste og sterke historier under våre to besøk der. Vi tok med litt hygieniske ting til dem som bind, tannkrem osv samt brus og litt godteri før vi lekte med dem og spilte fotball. Varmen var nærmest kvelende, men det var en kjekk opplevelse. Vi fikk i kontrast til slummen og barnehjemmet besøkt et utviklingsenter ved navn MYSA (Mathare Youth Sports Asosiation) for barn og unge. Der kunne barn fra slummen med talent utvikle sin fremtid som fotballspiller eller trener. Vi besøkte også en barneskole på motsatt side av der vi bodde. Disiplinen var høy og barna ekstremt lydige og ganske stor kontrast fra hjemme.

Før vi viste ordet av det var det klart for tre dagers safari i Masai Mara. Der fikk vi sett de fleste dyr blant annet: hann og hunnløver, løveunger, geparder, haugevis av sebraer, gnuer og gazeller og antiloper, giraffer og elefanter samt gribber, krokodiller, havørn og flodhester. Følelsen av å sitte inni den lille safaribilen når det gikk en løve luskende forbi var uvirkelig og vanvittig spennende. Løvenes Konge følelsen var komplett når en dramatisk solnedgang åpenbarte seg ved horisonten og sebraene lagde omriss mot de vakre fargene. Vi bodde i luksustelt med svære senger, ordentlig bad og dusj (fliser innlagt i teltet, avdeling toalett) samt masai følge hver gang vi skulle bevege oss ut etter mørket. Maten var utsøkt og gjerne tre retters samt utmerket frokost med fersk frukt og eggerøre. Det kjekkeste med frokosten var å komme bort og finne seg noe godt å spise da noen roper: Det er en krokodille i elven!! og alle løper til matbordet for å se på den rett der nede. Vi besøkte også en masai landsby der vi fikk sett krigsdansen og den velkjente masaihoppingen som vi fikk prøve oss på samt gått inn i husene deres. Alt i alt en utrolig minnerik og kjekk reise der jeg har fått noen uvurderlige erfaringer å ta med meg videre. 

Kid i slummen.

Oss i Mathareslummen. 

Elefant fra elefantbarnehjemmet sine hår. 

Sebra på savannen. 

Vill elefant på savannen.

Slange i slangeparken. 

Kid på barnehjemmet.

Beklager at det har vært så stort mellomrom mellom dette og forrige blogginnlegg, men tiden har rett og slett ikke strukket til her i Hønefoss. Min etasje har stått for underholdningen en hel kveld også kalt elevkveld, samt MT har hatt forestilling blant annet min kjære roomie, Linn Therese som spilte to glitrende roller i Hakkebakkeskogen, i juletidene har vi hatt hemmelig (nisse)venn kost oss med julestemningen og tanken på å reise hjem til jul. Etter juleferien begynte jeg rett på prosjektvalgfag: alpint der jeg og mange andre står på slalom på Norefjell to ganger i uken i tre uker. Dessuten hadde vi nyttårsball/elevkveld i går. Det var en veldig kjekk dag, med god mat fra kokkelinjen i Hønefoss og fin underholdning. Neste uke er siste uken og da blir planen slik: mandag (imorgen) siste forberedelser til Indiaturen (!!!) med henting av Malarone, pakking og kjøping av ekstra minnebrikke med klassen, tirsdag og onsdag blir det alpint på Norefjell og på torsdag morgen drar GS til India!!! :D Derfor kommer jeg mest sannsynlig ikke til å kunne oppdatere mer før etter India. Jeg blir borte i 17 dager, men skal prøve å komme meg på nett innimellom. 

Bilde fra Norefjell første dagen, litt mye vind på toppen, men herlig var det!

Dag 56-66 - Kenyatur

Flyturen ned gikk knirkefritt. Jeg sov og spilte vekk alle 10 timene fra oslo-amsterdam helt frem til nairobi. Når vi kom frem gikk vi rett og la oss etter en times tid i en buss. Vi ble fraktet til et slags katolsk herberg ved navn Amani senteret, inne på et avlukket område. Der la vi oss ned i enkle rom utstyrt med en do, en dusj med bare iskald vann og to senger samt en lyspære som fungerte for det meste.

Neste dag ble det et ordentlig sjokkstart da vi gikk rett inn i slummen tidlig neste morgen. Oppe på åsen kunne vi se ned på de 1.5 millionene som bodde i sitt eget avfall under blikkskurtak og plastikkforheng. Før vi hadde rukket og gå inn ble vi møtt av en horde unger i simple klær som ville bli tatt bilde av. Disse og andre barn fulgte mer eller mindre med oss hele veien gjennom den 1 timers lange vandringen gjennom Mathare slummen. Vi gikk på en bakke dekket av svarte små plastikkposer og diverse annet avfall og boss og av og til kunne vi skimte den rødbrune jordbakken som lå i grunn. Slummen blir kalt et "flying toilet" og disse små svarte plastikkposene bekreftet dette. Følelsen av å gå der inne var veldig ubehagelig, ikke bare på grunn av "the flying toilet", men fordi katter, hunder, geiter, høner samt mennesker bodde og levde sitt vanlige liv under disse omgivelsene. Menneskene der, foruten ungene var ikke så kontaktsøkende og voksne ville helst ikke bli tatt bilder av, med noen unntak. Ungene kom løpende mot oss og tok oss i hånden eller fulgte etter oss hele veien gjennom. De vi tok bilde av ble overlykkelig når vi viste dem bildene av seg selv og synes det var utrolig stas å se seg selv på en liten skjerm på et kamera. I områder der guidene våre følte at vi var uønsket ble vi bedt om å gå mer samlet og gå litt fortere forbi. Det var uhyggelig, men heldigvis for oss gikk alt uten problemer. Samfunnet der inne var for oss kaotisk og ulevelig, men for dem fulstendig beboelig. De hadde alle slags butikker, små marked og stadig noen som kom kjørende med sine varer på en vogn i full fart. Vel ute og tilbake ved Amani senteret var det klart for et lite show med lokale fra en sang og dansgruppe. De hadde sang og dans numre samt akrobatiske stunt der vi kunne bli dratt inn når som helst. Vi fikk ristet og beveget oss litt så godt vi kunne i forhold til de også lærte vi sangen "Jambo" som viste seg å være en sang alle, og da mener vi alle, kunne.

Tar resten av innleggene senere når jeg får tid. ;)

Hjemme igjen!

Nå er jeg kommet hjem til Hønefoss til klemmer og fjes som jeg ikke har sett på lenge. Det var litt stusselig å komme tilbake til det grå og våte været, men utrolig kjekt å se alle igjen. Vi var litt bekymret over at vi ikke skulle få noen velkommen hjem banner da det ikke hang ett utenfor når vi svingte inn, men det hang et nede i matsalen, så det gjorde ingenting! Jeg har en bildeoppdatering fra safarien også må jeg komme meg i dusjen og sovet litt før jeg oppdaterer mer. Gleder meg til å skrive ned noe av det vi har opplevd!

Litt bilde oppdateringer

Dag 54

I dag var det tungt å stå opp, men med eller mindre opplagt stilte jeg til morgensamlingen og den påfølgende rydd og vasken av peisestuen. Jeg hadde til gjengjeld fri i tre kvarter før vi fikk spille bezzerwizzer i det menneskelige landskap. Lunsjen gikk fort spesielt med tanke på den smertefulle halv annen timen med yoga foran meg. Middagen ble etterfulgt av en vaskerunde med Emma og Martine før vi reiser til Kenya om litt over et døgn. (!!!!) Så var det klart for helsedans. Der var de nå kjente ansiktene minst like glade og fulle av energi som sist. Kveldsmaten gikk også fort da jeg plutselig måtte stresse meg avsted på ballspill. I dag spilte vi volleyball og jeg skaffet med et brannsår på kneet etter noen optimistiske skliredningsforsøk (ikke et ordentlig ord, jeg vet, hehe)

Legger ved bilde av det nydelige været og spillet i dag.

I morgen har vi frivillig oppmøte hele dagen slik at vi skal være i orden før bussen kjører kl. 03.20. Jeg tenker å delta på noen utvalgte timer som musikk fordypning, temaøkten og selvfølgelig få med meg "I kveld med Ylvis" før jeg ordner de siste detaljene.
Jeg kjenner at jeg gleder meg enormt både til selve reisen, men ikke minst kribler jeg etter å få oppleve alt det nye og spennende Kenya har å tilby. Jeg tror ikke jeg vil kunne blogge mye under selve turen, men jeg skal gripe hver mulighet får å legge ut noe og selvfølgelig notere hele turen og ta (for mange) bilder!!

Dag 55 - reisedag

Miniopdatering:
I dag (eller i natt) stod jeg opp grytidlig for å være klar til å bli fraktet med buss til Gardermoen med de andre. Litt kvalm og uvel hører med når man står opp såpass tidlig og ikke har fått sove noe særlig. Dette ble med engang litt bedre da jeg sovnet litt på flyet til Amsterdam. Nå venter alle på at vi skal kunne boarde flyet og få begynt på de 8 resterende timene av reisen mot Kenya. Tenker å skaffe meg en matbit og en kaffe for å holde meg i gang.